OBS! Dette er en gammel artikkel og innholdet kan være utdatert
Utviklingstrekk for forbruk av ADHD-medisiner
Norges Apotekerforening har brukt sin bransjestatistikk for å se på utviklingen av omsetningene av legemidler som brukes til behandling av ADHD.
12.10.2005
Tallene tyder på at det nå er i underkant av 11 000 barn som bruker et legemiddel(1) til behandling av ADHD. Dette utgjør 0,9 % av alle barn i aldersgruppen 0-19 år.
Det har de siste to årene vært en kraftig økning i bruken av legemidler for behandling av ADHD hos barn. Økningen er størst blant jenter, og var på 122 % fra 2003-2005. Økningen for hele gruppen barn 0-19 år var på 82 %.
(1) For å sikre at statistikken bare omfatter legemiddel til bruk ved ADHD, er kun metylfenidat (Ritalin, Concerta og Equasym) og atomoxetin (Strattera) tatt med i statistikkgrunnlaget. All statistikk i dette oppslaget gjelder barn og ungdom 0-19 år. Svært få barn i alderen 0-4 år bruker legemidlene. I statistikken opererer vi med totaltall for 2005 som er en prognose basert på omsetningen tom. august 2005.
Det er en klar overvekt av gutter som bruker disse legemidlene, men andelen jenter har vært økende, fra 16,3 % i 2003 til 19,9 % i 2005. Men fortsatt er altså 8 av 10 som bruker disse legemidlene gutter.
Omlag 95% av legemidlene som brukes er metylfenidat (Ritalin, Concerta og Equasym), mens atomoxetin (Strattera) utgjør i underkant av 5% (tom. august 2005). Likevel står Strattera for ca. 20% av totalomsetningen som ser ut til å bli på omkring 77 mill. kr i år.
Det er store fylkesvise variasjoner i hvor mange barn som bruker legemidler for behandling av ADHD. Buskerud ligger på topp med 19 barn i medikamentell behandling pr. 1000 barn i alderen 5-19 år. Lavest ligger Hordaland med 6 barn i behandling pr. 1000 barn 5-19 år. I Buskerud er det ett barn som bruker et av legemidlene for ca. hvert 50. barn i skolealder, eller ett barn i annenhver klasse i grunn- og videregående skole. I Hordaland finner man ett barn som bruker et av legemidlene for ca. hver 160. barn i fylket. Der må man altså gjennom 6-7 klasser før man finner et barn som bruker medisinen. Landsgjennomsnittet er 11 barn pr 1000 innbygger 5-19 år.
Basert på omsetning målt i DDD pr. 1000 barn 5-19 år.
Les oppslag i VG 12.10.2005
Les oppslag i Fædrelandsvennen 12.10.2005
Det har de siste to årene vært en kraftig økning i bruken av legemidler for behandling av ADHD hos barn. Økningen er størst blant jenter, og var på 122 % fra 2003-2005. Økningen for hele gruppen barn 0-19 år var på 82 %.
(1) For å sikre at statistikken bare omfatter legemiddel til bruk ved ADHD, er kun metylfenidat (Ritalin, Concerta og Equasym) og atomoxetin (Strattera) tatt med i statistikkgrunnlaget. All statistikk i dette oppslaget gjelder barn og ungdom 0-19 år. Svært få barn i alderen 0-4 år bruker legemidlene. I statistikken opererer vi med totaltall for 2005 som er en prognose basert på omsetningen tom. august 2005.
Det er en klar overvekt av gutter som bruker disse legemidlene, men andelen jenter har vært økende, fra 16,3 % i 2003 til 19,9 % i 2005. Men fortsatt er altså 8 av 10 som bruker disse legemidlene gutter.
Omlag 95% av legemidlene som brukes er metylfenidat (Ritalin, Concerta og Equasym), mens atomoxetin (Strattera) utgjør i underkant av 5% (tom. august 2005). Likevel står Strattera for ca. 20% av totalomsetningen som ser ut til å bli på omkring 77 mill. kr i år.
Det er store fylkesvise variasjoner i hvor mange barn som bruker legemidler for behandling av ADHD. Buskerud ligger på topp med 19 barn i medikamentell behandling pr. 1000 barn i alderen 5-19 år. Lavest ligger Hordaland med 6 barn i behandling pr. 1000 barn 5-19 år. I Buskerud er det ett barn som bruker et av legemidlene for ca. hvert 50. barn i skolealder, eller ett barn i annenhver klasse i grunn- og videregående skole. I Hordaland finner man ett barn som bruker et av legemidlene for ca. hver 160. barn i fylket. Der må man altså gjennom 6-7 klasser før man finner et barn som bruker medisinen. Landsgjennomsnittet er 11 barn pr 1000 innbygger 5-19 år.
Basert på omsetning målt i DDD pr. 1000 barn 5-19 år.
Les oppslag i VG 12.10.2005
Les oppslag i Fædrelandsvennen 12.10.2005