Gå til innholdet

Apotekforeningen

Nyhet

OBS! Dette er en gammel artikkel og innholdet kan være utdatert

Portrett - Olaug Bollestad

Olaug Bollestad opplevde det samme i politikken som på bedehuset og sykehuset. Det ble brukt et språk andre ikke skjønte. På apotek snakkes det litt mer forståelig, men de ansatte glemmer diskresjon.


10.03.2015

Portrett - Olaug Bollestad


Navn: Olaug Bollestad 
 

Alder: 53

Sivil status: Gift, fire barn

Bosted: Ålgård i Gjesdal kommune, Rogaland.

Stilling: Stortingsrepresentant for KrF 2013-2017, Rogaland. Permisjon fra Stavanger universitetssykehuset siden 2007. Var ordfører i Gjesdal kommune i seks år.

Utdanning: Intensivsykepleier, og i administrasjon og økonomi.

Hvorfor denne utdanningen: – I slutten av tenårene job­bet jeg som ungdomsarbeider med vanskeligstilt ungdom. Deretter søkte jeg sykepleie, medisin, sosionomutdanning, lærerskole og førskolelærer. Jeg kom inn på alt. Det ble en loddtrekning og jeg startet på sykepleien. Senere tok jeg videreutdanning i intensiv.

Hobby: Strikke, brodere og lese. Syr bunader hele tiden.
 



 

Stortingsrepresentanten vet av egen erfaring fra de seks årene hun var ordfører at folks ører er store på apotek. Kunne de fange opp noe om ordførerens helse, så var det spennende nytt.


Lett å lytte

– Mange apotek er små. Det skal ikke mye til før personlige opplysninger som blir delt mellom ansatte og kunde blir fanget opp av andre kunder, sier hun.

 

– Hadde det kommet på bygda at ordføreren i Gjesdal hadde en kjønnssykdom, så kan du tro at nyheten hadde spredd seg fort. Forstår du?

 

Partifelle Dagfinn Høybråten var helseminister i forkant av ny apoteklov for 15 år siden. Han liberaliserte blant annet etableringen av apotek. Regjeringen ville ha økt tilg jengelighet. Det fikk de. I dag er det 800 apotek i Norge. Men mange apotek er mindre enn tidligere.

 

– Apotekene er opptatt av diskresjon. Men i praksis er ikke dette ivaretatt godt nok mange steder når andre kunder står like bak ryggen din eller på andre siden av en liten skillevegg i resepturen, mener Bollestad.

 

Med blyant og papir

En som kjenner henne godt forteller om en oppvekst der Bollestad ble møtt med en kultur der jenter ikke ble oppmuntret til å ta utdanning. Moren hennes var også mye syk. Bollestad måtte ta ansvar selv hvis hun ville fram. Og det ville hun, noe som har bidratt til hennes engasjement.

 

– Hun er energisk, tar tak når hun føler urett og engasjerer seg til det kommer en løsning, sier en annen som kjenner henne.

 


 

«En del kommuner forsøker å øke antall legeårsverk på sykehjem og ellers i kommunehelsetjenesten. Det er bra. Men noe av pengene burde i stedet vært brukt på farmasøytisk kompetanse, fordi mange bruker flere medisiner og har sammensatte lidelser.»


                                                                                                                                                                             Olaug Bollestad
    


 

Som intensivsykepleier samarbeidet hun med farmasøyter da hun ledet akuttmottaket ved sykehuset i Stavanger. Hun har også bakgrunn fra mage- og tarmavdelingen og hjerteutredningen. Erfaringene fra samarbeidet var gode, blant annet lagde sykehusapoteket sondeernæring. Her oppdaget hun også at mange helsearbeidere, og særlig legene, snakket et språk pasientene ikke forsto. Bollestad satt seg ofte ned sammen med pasienten med blyant og papir etter visitten og tegnet og forklarte det legen hadde sagt.

 

Vil ha fortgang

De aller fleste pasienter som bruker legemidler til daglig og har problemer med bruken, har ikke merket mye til det som har vært gjort de ti siste årene med ulike stortingsmeldinger og prosjekter, mener Bollestad. I et skriftlig spørsmål 14. januar i år til helse- og omsorgsminister Bent Høie spurte hun om det nå var mulig å få fortgang på tiltak som kunne redusere feil legemiddelbruk i Norge.

 

Høie svarte blant annet: «Helsepersonell og pasient har i dag mangelfull oversikt over og tilgang til liste over pasientens faktiske legemiddelbruk. Det pågår et stort arbeid for å følge opp målbildet i meldingen «Én innbygger – én journal». (…) For at behandlingen skal virke, er det også viktig at pasienten faktisk etterlever den behandlingen som blir forskrevet.»

 

Høie sa også:

«Fordi apotek er et godt lavterskeltilbud til helsetjenester, er det også viktig å vurdere tiltak hvor man ser på hvordan man kan forsterke rådgiverrollen en apotekfarmasøyt har, og dette vil vi komme tilbake til i legemiddelmeldingen. I den anledning blir det interessant å følge erfaringene fra prosjektet «Medisinstart» som gjennomføres i apotekene.»

 

– Svevende av Høie

– Jeg kjenner Høie. Han har gode intensjoner, men svaret var svevende. Jeg vil at det skal gjøres noe konkret nå. En del kommuner forsøker å øke antall legeårsverk på sykehjem og ellers i kommunehelsetjenesten. Det er bra. Men noe av pengene burde i stedet vært brukt på farmasøytisk kompetanse, fordi mange bruker flere medisiner og har sammensatte lidelser, sier hun.

 

Bollestad vil ha mer tverrfaglig samarbeid. Hun mener farmasøytisk kompetanse på legesentre og sykehjem ville g jort legene tryggere i medisinforskriving og alle ansatte bedre på legemiddelhåndtering.

 

– Reseptene er legenes ansvar, men legen er ikke ekspert på legemidler. Jeg vil derfor ha farmasøytisk kompetanse inn der det tas beslutninger som har konsekvenser for pasienten. Legene må erkjenne at de ikke bestandig kan ta valg rundt medikamentell behandling til beste for pasienten når brukeren går på syv medisiner. Forstår du? sier Bollestad. 
 


 

Hva gjør deg mest glad i arbeidet?

At jeg kan legge til rette for bedre hverdag for folk. Og at vanlige folk er med og styrer Norge. Demokratiet og folkestyret må vi hegne om.

 

Hva frustrer deg mest?

Stortinget kan være ei boble å leve i. Det er viktig at jeg har erfaring utenfra fra helsevesen og lokalpolitikken og bruker dette nettverket og mine erfaringer. Det kan være lange prosesser fram til beslutninger i rikspolitikken. Å være tett på i arbeidet her er akkurat som på et sykehus og i en kommune, men det er ikke så enkelt å finne gode, kreative løsninger her. I den grad det er mulig skjer det gjennom budsjettprosessene.

 

Du får fri med lønn i seks måneder for å videreutdanne deg – hva ville du ha studert?

Bioteknologi og de vanskelige etiske dilemmaene her. Teknisk er mye mulig, men er det verdimessig og etisk klokt?

 

Hva gjør du om fem år?

Jeg håper jeg er inne i min andre periode på Stortinget.

 

Hva ville du gjort med apotekbransjen hvis du var helseminister for en dag?

I økt grad tatt i bruk kompetansen hos apotekfarmasøytene, både i selve apoteket og i kommunehelsetjenesten. Når én lege skal betjene 130 pasienter på et sykehjem, uten støtte fra farmasøyt, så vil vi fortsatt slite med feilmedisinering. Vi trenger også mer farmasøytisk kompetanse på sykehusene.


TILBAKE

Kontakt oss

Apotekforeningen © 2024
Slemdalsveien 1, Postboks 5070 Majorstuen, 0301 Oslo
Tlf: +47 21 62 02 00
Nettredaktør:

Personvernerklæring