Gå til innholdet

Apotekforeningen

Nyhet

OBS! Dette er en gammel artikkel og innholdet kan være utdatert

SPAS

SPAS (ServiceProduksjon AS) har siden 2001 fungert som en organisasjonsmessig overbygning for produksjonsenhetene. Nå utvikles SPAS videre til å bli et kompetanse- og rådgivningssenter innen apotekproduksjon.


26.09.2012

Av Vendil Åse, Apotekforeningen

SPAS ble etablert i 2001 av Apotek­foreningen og noen av eierne i produksjonsenhetene som inngikk i den sentrale serviceproduksjonsordningen. I juni 2012 overtok Apotekforeningen alle aksjene i SPAS, slik at selskapet nå er 100 prosent eid av Apotekforeningen. Apotekforeningen skal fortsette å ha en rolle innenfor produksjonsområdet, men styret i Apotekforeningen gikk før sommeren inn for at Apotekforeningens produksjonskompetanse og engasjement innenfor produksjonsområdet skal samles og videreutvikles i SPAS i tråd med bransjens behov. Bakgrunnen for dette er utfordringer ved at apotekenes kompetanse innen produksjon og galeniske fag er svekket de siste årene, innføring av samhandlingsreformen og nye krav i forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp.


 
Rådgivning i en ny tid
Kompetansesenteret ønsker å være en rådgivningsressurs overfor det enkelte apotek og vil samarbeide med andre produksjonsmiljøer, undervisningsinstitusjoner og aktører på produksjonsområdet.
– Bransjen er tjent med å ha ett sted hvor apotekpersonalet kan søke råd rundt spørsmål knyttet til produksjon. Produksjonsmiljøet rundt apotekproduksjon er i dag begrenset til noen primærapotek, de fleste sykehusapotek, et par produksjonssteder for resepturleieproduksjon, samt produksjonsenhetene for apotekpreparatene. Disse gjør en kjempejobb med sine virksomheter og representerer en ressurs innenfor sitt kompetanseområde. Vi ønsker å være en samlende ressurs på bransjenivå innenfor apotekproduksjon generelt, sier Per Steinar Lund, daglig leder i SPAS.
I tillegg er samhandlingsreformen i helsetjenesten vedtatt og innføres gradvis fra i år.
– Vi tror at reformen vil få konsekvenser for produksjonsområdet. Pasienter vil overføres raskere fra spesialisthelsetjenesten til primærhelsetjenesten. Det er rimelig å tro at dosedispensering, samt oppløsninger til total parenteral ernæring (TPN), cytostatika-beredninger og smertepumpekassetter vil bli hyppigere behandlingsalternativer i primærhelsetjenesten. En konsekvens av dette blir at apotekpersonalet får flere spørsmål fra helsepersonell som krever kompetanse innenfor områder knyttet til apotekproduksjon, sier Lund.
Helsedirektoratet arbeider også med å revidere forskriften om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp. Per i dag stilles det ikke spesifikke krav til produksjonslokaler m.m. i de lover og forskrifter som regulerer helsetjenesten.
– Vi antar at det foregår produksjon som ikke tilfredsstiller de nye produksjonskravene i sykehus, sykehjem og i hjemmetjenesten, men omfanget av denne produksjonen er lite kjent.

Opprettholde kompetanse
Produksjonsenhetene i serviceproduksjonsordningen anses for å være viktige for en robust norsk legemiddelberedskap. Ikke bare produseres viktige og kritiske legemidler, men hver av de seks produksjonsenhetene bidrar til å opprettholde kompetanse, miljø og operative anlegg for mange typer legemiddelproduksjon.
– Forsyningssikkerhet og produksjonsmiljø kan vise seg å være nyttig ved akutte hendelser, naturkatastrofer m.m. I slike situasjoner gir det en trygghet å vite at man har mulighet for produksjon av de fleste typer legemidler innenfor landets grenser, sier Lund.
Om serviceproduksjon
SPAS ble etablert i 2001 fordi man ønsket en organisasjonsmessig overbygning for produksjonsenhetene, og har fungert i en koordinerende rolle mellom produksjonsenhet og marked. Bakgrunnen for serviceproduksjonsordningen er omtalt i en annen artikkel, men utgangspunktet er at apotekene har leveringsplikt for alle legemidler som etterspørres i apotekene.
– Preparatene innbefattet i ordningen produseres for lagerhold og er et viktig supplement til preparater med markedsføringstillatelse (MT) fra farmasøytisk industri. Serviceproduksjonsordningen sikrer tilgjengelighet av viktige preparater til små brukergrupper, som ofte er legemidler med lave salgsvolum. Ikke-konserverte sterile legemidler, legemidler til barn og en del preparater til veterinært bruk er eksempler på slike preparater. Antidoter, som brukes ved akutt behandling av forgiftninger, er en annen og viktig legemiddelgruppe. Sortimentet innholder mange viktige og kritiske legemidler som er innlemmet i Helsedirektoratets beredskapsliste, sier Lund.
Sortimentet består av 199 preparater, med følgende fordeling:
 
Apotekpreparatene kjennetegnes med egen logo på etikettene, og med «NAF» i preparatnavnet, for eksempel Salisylsyre NAF 5 % olje liniment, Tiamin NAF 3 mg tabletter eller Hvit vask/Sinkliniment NAF.

6 produksjonsenheter
Apotekpreparatene blir produsert på 6 produksjonsanlegg i Norge:
    AS Den norske Eterfabrikk
salver/kremer, samt brannfarlige preparater
    Frogner Apotek Produksjon
drogepreparater som tinkturer og drogeblandinger. Det vurderes om drogeavdelingen skal flyttes i 2013
.
    Kragerø Tablettproduksjon
tabletter
•    Sjukehusapoteket i Bergen
sterile væskeprepareter (hetteglass på 50, 100ml)
    Sykehusapoteket Oslo, Rikshospitalet
sterile væske
­preparater (ampuller på 1, 2, 5, 10 ml og hetteglass 10, 20 ml)
    Ås produksjonslab
ikke-sterile våtvarer

Produksjonsvolumet har sunket de siste årene, men ordningen har fortsatt en betydelig produksjon. Produksjonsenhetene i serviceproduksjonsordningen produserte 900 000 enheter i 2011, til en verdi av
64 mill.kr i grossistinnkjøpspris (GIP).

Utfordringer uten MT
Apotekpreparatene har ikke markedsføringstillatelse og følgelig er reklame ikke tillatt.
– Det kan være en utfordring å informere pasienter, leger og annet helsepersonell om riktig bruk av preparatene. I monografisamlingen for apotekpreparatene kan man finne råd om bruksrettledninger osv. Mono­grafisamlingen ligger på apotekenes intranett (Apotekinfo) og er tilgjengelig for apotekpersonell, men ikke for leger og annet helsepersonell. Riktignok er apotekpreparatene listet opp i Felleskatalogens gule del, men bare med preparatnavn, styrke og pakningsstørrelse. Mange preparater er omtalt i Legemiddelhåndboken. Dette gjelder både for viktige reseptpliktige legemidler og reseptfrie legemidler med anerkjent bruksområde, sier Lund.
Mange av preparatene har lang anvendelse tilbake i tid.
       Faktum er nok at mange apotekpreparater går i «glemmeboken» blant apotekpersonell i dagens moderne apotek. Får man spørsmål om vortemiddel, omslagsvann eller hemorroidesalve etter gammel oppskrift, er nok ofte svaret at dette er utgått. Ofte kan de bare være et tastetrykk unna for bestilling!

TILBAKE

Kontakt oss

Apotekforeningen © 2024
Slemdalsveien 1, Postboks 5070 Majorstuen, 0301 Oslo
Tlf: +47 21 62 02 00
Nettredaktør:

Personvernerklæring