Gå til innholdet
Antibiotikaresistens

Bruken av antibiotika går raskt nedover - myndighetenes mål kan nås

Det har vært en ganske jevn nedgang i bruken av antibiotika de siste årene. Siden 2012 er bruken redusert med 23 prosent, viser tall fra Apotekenes bransjestatistikk. 

Det er et helsepolitisk mål å redusere bruken av antibiotika med 30 prosent fra 2012 til utgangen av 2020. Dermed er man omtrent i rute til å nå målet.  

– Helsetjenesten er på god vei, men skal vi nå målet om 30 prosent reduksjon, må det fortsatt gjøres en innsats. Skal vi beholde antibiotika som et effektivt middel mot infeksjoner i fremtiden, er det nødvendig både å bli mer restriktive i bruken og å bruke smalspektrede antibiotika når det er mulig. Bare da kan vi redusere risikoen for at bakteriene blir resistente. Økt vaksinering mot influensa er også et godt tiltak for å redusere bruken av antibiotika i forbindelse med eventuelle følgesykdommer, sier fagdirektør Per Kristian Faksvåg i Apotekforeningen.  

Tallene fra Apotekenes bransjestatistikk omfatter legemiddelgruppen antibiotika med unntak av det antiseptiske middelet Hiprex som ikke forårsaker resistensutvikling.  

Tallene fra Apotekenes bransjestatistikk viser at bruken av antibiotika pr innbygger sank med 3,8 prosent fra 2017 til 2018 målt i antall definerte døgndoser (DDD) pr innbygger. Dette er en mindre nedgang enn året før, da bruken sank med over 5 prosent. Skal målet nås innen utgangen av 2020, må bruken reduseres i samme takt som i fjor også i 2019 og 2020. 

Prosentvis nedgang i antibiotikabruk - målt i antall ddd per innbygger


Best i primærhelsetjenesten 
– Når vi ser nærmere på tallene, viser de at nedgangen i bruk av antibiotika er større i primærhelsetjenesten enn i sykehus og institusjoner. Primærhelsetjenesten står for omkring 85 prosent av all bruken, så det er ekstra positivt at denne delen av helsetjenesten har tatt skikkelig grep, mener Faksvåg.  

Antall doser antibiotika som er solgt fra apotekene til reseptkunder er redusert med 24 prosent, mens nedgangen i sykehus og andre institusjoner er på 18 prosent.  

– Tallene tyder på at fastlegene har tatt resistensutfordringen på alvor, og har tatt viktige og riktige grep de siste årene. Kanskje det også er en større forståelse i befolkningen om at man må redusere bruken av antibiotika. En del av forklaringen på den store nedgangen i forbruket av antibiotika i primærhelsetjenesten er nok også økt bruk av Hiprex, tror Per Kristian Faksvåg. 

Vest-Agder og Østfold bruker mest – Telemark har minst reduksjon 
Det er forskjeller mellom fylkene når man ser på prosentvis reduksjon i bruken av antibiotika i primærhelsetjenesten (utlevert etter resept). Oslo har hatt en kraftig reduksjon i bruken og har allerede en nedgang på nesten 30 prosent siden 2012. Sogn og Fjordane ligger også godt an med en nedgang på 26 prosent. I den andre enden av skalaen finner man Telemark, som har redusert bruken med 15 prosent pr innbygger siden 2012 og Nordland med en nedgang på 18 prosent. I de øvrige fylkene har det vært en nedgang på over 20 prosent i primærhelsetjenesten.  

Sammenligner man fylkene etter hvor mange antibiotikadoser som brukes pr innbygger, ser imidlertid kartet litt annerledes ut. Det er Finnmark og Sogn og Fjordane som har lavest forbruk pr innbygger, fulgt av Troms. Østfold og Agderfylkene har det høyeste. (Tallene som ligger til grunn for fylkessammenligningen er basert på apotekenes hjemfylke, ikke nødvendigvis i hvilket fylke pasienten bor. ) 

Det er den gamle fylkesinndelingen som er brukt, for lettere å kunne sammenligne med tall fra 2012. 

Befolkningen i Vest-Agder og Østfold får utlevert hhv. 17 og 16 prosent flere doser antibiotika fra apotekene enn landsgjennomsnittet.  

Fylkesvis forbruk av antibiotika (DDD) og prosentvis endring i bruken pr fylke


Manglende kunnskap i befolkningen 
I en nylig publisert forskningsartikkel viser norske forskere at mange nordmenn kjenner til sammenhengen mellom bruk av antibiotika og utvikling av resistens. Imidlertid mente mer enn 30 prosent av de spurte apotekkundene feilaktig at antibiotika virker mot virussykdommer som influensa. Kunnskapen varierer i ulike deler av befolkningen. 

Influensa er en betennelse i luftveiene forårsaket av influensavirus. Typiske symptomer på influensa er smerter i musklene, høy feber, hodepine og man føler seg veldig slapp. Influensa skal ikke behandles med antibiotika, men dersom man har fått en sykdom forårsaket av bakterier som følge av influensaen, kan bruk av antibiotika være et valg.  

– Vår oppfordring er at alle deler av helsetjenesten må utfordres og engasjeres enda mer for å arbeide sammen i tråd med myndighetenes mål om «Antibiotika – bare når det trengs», avslutter Faksvåg. 

Av Jostein Soldal
Publisert 28. januar 2018


 


Kommentar til statistikken
Apotekenes bransjestatistikk har ikke persondata, og har ikke informasjon om pasientens hjemfylke. Dermed blir det store avvik hvis man inkluderer sykehusleveranser mv. i fylkestallene, fordi det bare finnes informasjon om hvilket fylke utleverende apotek ligger i. Det er derfor bare oppgitt data for fylker knyttet til reseptutlevering av antibiotika. 



Antibiotikaresistens

Lyst til å lese mer? Her finner du alle artiklene på apotek.no om antibiotikaresistens.

Les mer

Apotekforeningen © 2019
Slemdalsveien 1, Postboks 5070 Majorstuen, 0301 Oslo
Tlf: +47 21 62 02 00
Nettredaktør: Vendil Åse

Personvernerklæring